Jeg var tidligere i uken på et foredrag med Dysleksi Norge der tema var tekniske hjelpemidler for dyslektikere. Det er alltid spennende å bli oppdatert på digital utvikling fra ulike fagfelt. Spesielt når det har kommet mange og gode digitale hjelpemidler, som langt flere enn bare dyslektikere kan ha nytte av. De som for eksempel sliter med engelsk uten at de har dysleksi, kan få god hjelp fra skriveprogrammer med talesyntese og elektroniske ordbøker.
Jeg ble ikke overrasket over alle mulighetene som digitale hjelpemidler for dyslektikere gir. Lokale ildsjeler fra Dysleksi Norge er flinke til å informere om tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker samtidig som de følger oss med et kritisk blikk. Det som overrasket meg mest denne kvelden var påminnelsen om at det ikke er tillatt med digitale hjelpemidler på de nasjonale prøvene i grunnskolen. Formålet med de nasjonale prøvene er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning, og i deler av engelskfaget. Men det er bare lov å bruke hjelpemidler som ikke påvirker ferdigheten til eleven. Jeg så ikke hvilke konsekvenser dette kan få for elever med lese- og skrivevansker, før resultatene fra de nasjonale prøvene ble en del av styringsverktøyet ved skolen min. Hva er egentlig poenget med å lære seg å bruke hjelpemidler hvis det ikke er lov å bruke dem når du skal vise hva du kan? Vi hadde neppe akseptert at en kirurg som øver med finslipte kniver under legestudiet, bare får lov til å bruke hendene når han er ferdig utdannet og skal fjerne blindtarmen vår.
Elever som i det daglige lykkes takket være sin digitale kompetanse vil oppleve lite mestring når hjelpemidlene fjernes under de nasjonale prøvene. Det heter i retningslinjene for de nasjonale prøvene at elever kan fritas når det er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven. Dagens barneskoleelever er digitalt innfødte og grunnskolene i Norge sliter med å utnytte det digitale læringspotensialet. Skoler som er flinke til å bruke digitale hjelpemidler i opplæringen for elever med lese- og skrivevansker, får sannsynligvis dårligere resultater på de nasjonale prøvene når digitale hjelpemidler ikke er tillatt. Det er svært uheldig fordi nasjonal og lokal skoleeier bruker resultatene fra de nasjonale prøvene som den kanskje viktigste kvalitetsfaktoren på en skole. Dilemmaet for en rektor med dagens ordning blir da: best mulig resultater vs. læring for alle elevene. Det er ikke bra at en lovlig snarvei til bedre resultater er å frita elever med lese- og skrivevansker fra de nasjonale prøvene. @Udir har en viktig jobb foran seg med å endre de nasjonale prøvene fra å være et meningsløst dilemma, til å bli et incentiv for skolene til å ta i bruke de digitale læringsmulighetene.
Jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre inntil de nasjonale prøvene endres. Skal jeg bli kriminell og legge opp til mestring for elever med lese- og skrivevansker, eller skal jeg følge lovverket å be dem om å holde seg hjemme på prøvedagene?
Om meg
- jjgangsoy
- Jeg er en nysgjerrig rektor på Skrim ungdomsskole i Kongsberg kommune, og jeg er svært glad i Norwich City, ny kunnskap og riktig bruk av digitale verktøy. Samhandling med engasjerte og kunnskapsrike folk setter jeg også stor pris på. Blant annet så har jeg vært med på å etablere en yrkesskole for jenter i Kakamega, Kenya og jeg har forsøkt meg som NORAD's pedagogiske alibi på et ambulerende musikkprosjekt i Palestina. Jeg blogger for å endre verden til det bedre.
Hei,
SvarSlettJeg er far til en gutt i femte trinn, som har dysleksi. (ennå ingen vedttak). Hans nasjonale prøve i norsk ble ikke registrert. Ut ifra det jeg kan forstå fra retningslinjer og lov, er at elev med dysleksi ikke er fritatt. Nasjonale prøver er en test av skolene (udir.no).Når det kan oppfattes som at svake elever blir holdt hjemme for ikke å skade karakteren til skolen er dette å undergrave intensjonen til de nasjonale prøvene. Og kriminellt. En rektor kan holde noen elever hjemme og sole seg i glansen av gode karakterer for skolen sin. Juks i følge meg.
Kanskje rektorer heller skulle bruke prøvene som et verktøy for å få mer resurser til opplæringen?
Takk for godt innspill, og det er riktig som du skriver at elever med dysleksi ikke er fritatt fra nasjonale prøver. Det er kun elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring som kan fritas fra de nasjonale prøvene. I tillegg må det foreligge en vurdering om at den nasjonale prøven ikke får betydning for opplæringestilbudet til eleven. Skolen må også involvere foreldrene før det lages et enkeltvedtak om fritak fra en nasjonal prøve.
SlettMitt poeng er at det blir helt feil at elever med lese- og skrivevansker som har et enkeltvedtak om spesialundervisning, ikke har lov til å bruke de hjelpemidlene de bruker til vanlig. Da får ikke den nasjonale prøven betydning for opplæringstilbudet til eleven og derfor skal eleven fritas.