Jeg leste et interessant blogginnlegg om testing i skolen for noen
dager siden. Innlegget var skrevet av @eivindsolfjell og han hevdet at norsk skole er
underlagt et testregime. Han viste til et eksempel på hvordan en rektor
responderte på nasjonale prøver. Kortversjonen er at rektor bare er et menneske
og naturlig går for løsninger der ubehag unngås og belønning på egne vegne
oppnås. Rektors løsninger bryter opplæringsloven fordi enkeltelever nær nivågrensene prioriteres for å bedre resultatene på de nasjonale prøvene, og siden jeg er rektor
selv fikk jeg lyst til å gi en kommentar.
For det første vil jeg hevde at norsk skole er langt unna å være et testregime, selv om lærere og rektorer i Oslo kanskje vil hevde noe annet. Jeg vil heller si at norske skoler blir sett litt forsiktig i kortene og det oppleves som uvant for mange skolefolk. De negative reaksjonene på å bli kikket i kortene finner vi også igjen hos leger, men jeg mener det er positivt at vi som arbeider i offentlig sektor blir etterspurt på resultater. Vi som arbeider i skolen forvalter tross alt fremtiden vår og da må det forventes at vi forsøker å ha høy kvalitet på arbeidet vårt. Nasjonale prøver måler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og fagkunnskap i engelsk. De færreste er vel uenige i at vi må ha kontroll på læring som gjør at barna går ut av skolen som samfunnsnyttige borgere. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er eksempelvis forutsetninger for å være med å bidra i fellesskapet.
Det jeg ser som problematisk er at det ofte trekkes en del ut fra helheten. Deretter konkluderes det med om skolen er god eller dårlig ut fra den delen man tilfeldigvis løfter frem der og da. På de skolene der rektor lar seg presse til enkle og lite gjennomtenkte løsninger etter en nasjonal prøve, vil muligens lærerne oppleve skolehverdagen som et testregime. Jeg er enig med @eivindsolfjell om at de rektorene som bare styrer skolen sin etter resultatene på de nasjonale prøvene har et for snevert styringsverktøy. Læring er komplisert og rektor må vurdere mange faktorer når strategiske beslutninger skal tas. Viktige faktorer i klasserommet for å lykkes med læring er etter min mening klasseledelse, pedagogiske metoder, vurdering for læring og hvordan læringen kontrolleres. Min oppgave blir da å forankre disse faktorene som viktige i lærerkollegiet. Det tror jeg best gjøres i skjæringspunktet mellom lærernes erfaringer, evidensbasert kunnskap og gjeldende rammefaktorer.
Det betyr at skolen må gjøre prioriteringer for å øke elevenes læring både på lang og kort sikt. Jeg lurer av og til på hvorfor skolene så ofte er preget av angst for å prioritere. Det kan ha en sammenheng med at det gjør skolen tydligere og at det øker sannsynligheten for at flere vil mene noe om skolen. Uansett hva vi gjør i skolehverdagen så vil noen elever i perioder få mer oppmerksomhet enn andre, men det er ikke å bryte opplæringsloven.
For det første vil jeg hevde at norsk skole er langt unna å være et testregime, selv om lærere og rektorer i Oslo kanskje vil hevde noe annet. Jeg vil heller si at norske skoler blir sett litt forsiktig i kortene og det oppleves som uvant for mange skolefolk. De negative reaksjonene på å bli kikket i kortene finner vi også igjen hos leger, men jeg mener det er positivt at vi som arbeider i offentlig sektor blir etterspurt på resultater. Vi som arbeider i skolen forvalter tross alt fremtiden vår og da må det forventes at vi forsøker å ha høy kvalitet på arbeidet vårt. Nasjonale prøver måler grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og fagkunnskap i engelsk. De færreste er vel uenige i at vi må ha kontroll på læring som gjør at barna går ut av skolen som samfunnsnyttige borgere. Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er eksempelvis forutsetninger for å være med å bidra i fellesskapet.
Det jeg ser som problematisk er at det ofte trekkes en del ut fra helheten. Deretter konkluderes det med om skolen er god eller dårlig ut fra den delen man tilfeldigvis løfter frem der og da. På de skolene der rektor lar seg presse til enkle og lite gjennomtenkte løsninger etter en nasjonal prøve, vil muligens lærerne oppleve skolehverdagen som et testregime. Jeg er enig med @eivindsolfjell om at de rektorene som bare styrer skolen sin etter resultatene på de nasjonale prøvene har et for snevert styringsverktøy. Læring er komplisert og rektor må vurdere mange faktorer når strategiske beslutninger skal tas. Viktige faktorer i klasserommet for å lykkes med læring er etter min mening klasseledelse, pedagogiske metoder, vurdering for læring og hvordan læringen kontrolleres. Min oppgave blir da å forankre disse faktorene som viktige i lærerkollegiet. Det tror jeg best gjøres i skjæringspunktet mellom lærernes erfaringer, evidensbasert kunnskap og gjeldende rammefaktorer.
Det betyr at skolen må gjøre prioriteringer for å øke elevenes læring både på lang og kort sikt. Jeg lurer av og til på hvorfor skolene så ofte er preget av angst for å prioritere. Det kan ha en sammenheng med at det gjør skolen tydligere og at det øker sannsynligheten for at flere vil mene noe om skolen. Uansett hva vi gjør i skolehverdagen så vil noen elever i perioder få mer oppmerksomhet enn andre, men det er ikke å bryte opplæringsloven.
Kloke ord! Som rektor ved en ungdomsskole i distriktsnorge blir karakteristikken av den norske skole som et testregime noe underlig, og jeg er enig i at vi med fordel gjerne kikkes mer i kortene. Skolen nyter en stor tillit i arbeidet med å ivareta det nasjonale politiske prosjekt som utdanning er, og vi må tåle og måtte vise at vi er tilliten verdig gjennom å bli holdt ansvarlig for at opplæringen gir ønsket effekt. Jeg tror også at verktøy vi allerede har i skolen kan kvalitetssikre en kontroll av at læring finner sted. Når vi blir riktig gode klarer vi å bruke også nasjonale prøver som lokale profesjonsverktøy slik at den ikke oppfattes som en truende fremmed fugl, men som et nyttig redskap i vurderingsarbeidet både for og av læring.
SvarSlettTakk i like måte. Jeg også tror vi kommer langt med å systematisere innholdet i skolen bedre, og så tror jeg det er lurt av skolene ute i distriktene å lære av Oslo-skolenes positive og negative erfaringer med å bli kikket i kortene. Da kan vi ta med oss det som er bra, og la det som ikke fungerer forbli i Oslo :-)
SvarSlett