Er det tidstyver på rektors kontor?

Temaet rektors tidsbruk kommer opp med jevne mellomrom i media, og til våren blir en interessant undersøkelse om skolelederes tidsbruk og prioriteringer offentliggjort. Mange rektorer opplever at tiden ikke strekker til og at administrative oppgaver overskygger muligheten for pedagogisk ledelse. Jeg vil vel si at utgangspunktet for å løse lederoppgavene i en grunnskole er godt tilrettelagt hvis vi sammenligner med andre offentlige institusjoner. Et sykehjem skal f. eks. ledes 24 timer i døgnet i 365 dager i året. En grunnskole derimot har aktivitet hovedsaklig fra 8 til 16 i 195 dager i året. Jeg skulle ønske at rektors styringsrom var noe større, men som beskrivelsen her viser, så har rektor et brukbart styringsrom (linken fungerer muligens ikke på iPad så sant du ikke bruker iSwifter eller lignende).

Hvorfor opplever så mange rektorer at tiden ikke strekker til når rammefaktorene er såpass gode? Jeg tror tidstyveriet oppstår når det blir vanskelig å prioritere hva en skal bruke tiden på. Den beste hjelpen rektorer kan få mot tidstyveri ligger i en god dialog mellom skoleeier, kommuneadministrasjon og rektorer med felles hovedmål og tydelige resultatforventninger. Professor Johan From presenterte en modell med læringsmiljøer på ulike nivåer under en forelesning på BI i Nydalen og den illustrerer problematikken på en god måte. From skiller mellom elevenes læringsmiljø (nivå 1), det institusjonelle læringsmiljøet (nivå 2) og det kommunale læringsmiljøet (nivå 3). På alle tre nivåene er det en hovedmålsetting som underbygges av fokusområder. I en kommune finner vi elevenes læringsmiljø som nivå 1, og det er primært klasserommet, men det kan også være andre arenaer der eleven ofte er.  Det neste nivået (nivå 2) for læringsmiljøer er det institusjonelle nivået som er skolen som organisasjon. Her har vi alle de ansatte. Det tredje nivået for læringsmiljøer er det kommunale nivået som består av kommuneadministrasjonen og skoleeier.

Min erfaring er at skoleeier i mange kommuner tilsynelatende har som målsetting at elevene skal lære i skolen, men i praksis er bevar bygdene den politiske hovedmålsettingen. Kommuneadministrasjonens oppleste målsetting er nok at elevene skal lære i skolen, men i hverdagen blir hovedmålsettingen altfor ofte å holde budsjettet. Ute på den enkelte skole så spriker hovedmålsettingene fra å gjøre noe til å lære noe samtidig som alt er like viktig. Dette gir en situasjon med uavklarte hovedmålsettinger på de ulike nivåene kombinert med uklare forventninger og usikkerhet på hvilke fokusområder det skal satses på. Med ujevne mellomrom må rektor forholde seg til ulike administrative krav som trekker i alle retninger. Det gjør det til en vanskelig øvelse å prioritere tidsbruk for en rektor.

Hvordan kan vi etablere elevenes læringsutbytte som hovedmålsetting på de tre ulike nivåene, slik at skoleeier, kommuneadministrasjon og rektorer trekker i samme retning? Jeg tror det handler om flere ting og en rektor må være flink til å bevege seg mellom de ulike nivåene. Det er fort gjort i en innholdsrik hverdag å miste overblikket og henge seg opp i detaljer på nivå 1 ved egen skole. Samtidig får tidstyvene gode arbeidsvilkår når rektor også prøver å tilfredstille utydelige forventninger fra nivå 2 og 3. Rektor må først ha et avklart forhold til hvilke mål som skal nås, og hvilke fokusområder som bidrar til å nå dette målet. Oppdrag som ikke understøtter hovedmålet må da prioriteres bort. Mitt viktigste bidrag utenfor egen skole er å sørge for at rådmann og oppvekstsjef får konstruktiv informasjon om skolen, slik at de igjen kan påvirke skoleeier til å gjøre det enklere for rektor å prioritere hva tiden skal brukes på.