Lars H. Fykerud - Telemarkingen som ble like stor som Elvis

I forbindelse med et skoleprosjekt i fjor, så kom vi over nytt og oppsiktsvekkende materiale om en av tidenes største telemarkinger. Takket være gode hjelpere i Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og USA fikk vi ny innsikt i det eventyrlige livet til en spelemann som er født bare noen steinkast unnna den lokale skolen. Les den utrolige historien om fattigutten fra Sauherad som mot alle odds erobret verden med sitt mot og musikalske talent:

Det har bare vært tre ordentlige popstjerner fra Norge. Den første var Ole Bull og den tredje var A-ha. Begge har blitt behørig feiret, men det har vært stille rundt Norges andre ordentlige popstjerne. Han ble født i 1860, og han var datidens Elvis Presley og Michael Jackson i en og samme person. Han levde ut rock’n roll og blues mytene lenge før mytene oppstod, og i fjor var det 120 år siden Lars Hansson Fykerud fra Sauherad skinte mer enn alle andre popartister på verdens popstjernehimmel.



Her i Fykerudstua vokste Fykeru'n opp.

Lars H. Fykerud vokste opp på Fykerudkåsa i Sauherad kommune i en usedvanlig musikalsk familie. Faren og brødrene spilte mesterlig på fela, mens både moren og søsteren var dyktige sjøfløytespillere. Hver eneste dag fra han var en neve stor, spilte Lars på fela si. Samtidig var det alltid ei åpen dør for andre spelemenn i Fykerudstua og slik fikk Lars utviklet det eventyrlige talentet sitt. Etter hvert satte han sammen tradisjonelle toner til nyskapende poplåter, og han var også blant de første til å løfte fela til haken og spille stående. Lars kunne rett og slett trylle Fykerud-pop ut av fela. Det innovative felespelet sammen med den eplekjekke fremferden førte ofte til at han ble misforstått i hjemlige omgivelser. Kirkens menn mente at fela var djevelens verk og det gjorde også spelemanntilværelsen vanskelig, på andre halvdel av 1800-tallet. Etter hvert ble det nok tydelig for Lars at han trengte mer luft under vingene og på våren 1891 realiserte han drømmen om Amerika.

Lars kjøpte en nitti år gammel Myllargut-fele, som han gav navnet Sigrid, av musikkhandler Olsen i Christiania, før han satte kursen mot Amerika. Denne fela brukte Lars på konsertene sine helt til han solgte den for 100 dollars til Setesdal-spelemannen Eivind Aakhus, i 1894. De fleste Amerikafarerne fra Telemark reiste til Amerika med Thingvalla Line fra Christiania eller Kristiansand, og Lars ankom Castle Garden i New York på våren 1891.

Enestående konsertanmeldelser

Fykeru'n ble bare 42 år gammel.
Akkurat som Elvis.

Han reiste videre vestover med togbytte i Chicago, mot de norske områdene i nærheten av Koshkonong i Wisconsin. Det har bodd utvandrede nordmenn i Koshkonong helt siden 1840-tallet og de aller fleste kom fra Telemark. Lars fikk etter hvert adresse i Crookston, Minnesota, og Ole A. Heggtveit tok i mot posten til Lars når han turnerte. Den første dokumenterte konserten på den legendariske 1891-turneen ble avholdt den 13. mai 1891 i Rink Opera House i Stevens Point.

Lars spilte hovedsaklig i norske bosetninger og i de store byene, og i 1891 turnerte han i statene Wisconsin, Nord-Dakota, Minnesota og Iowa. I Red River Valley, som ligger på grensen mellom Nord-Dakota og Minnesota, bodde mange nordmenn. De beste stedene å holde konserter i Red River Valley var Fergus Falls, Fargo, Grand Forks, Crookston, Grafton, Hillsborough og Mayville. Lars holdt også konserter i de litt større byene New York, Minneapolis, Milwaukee, Chicago og Madison. Han spilte i flotte operahus og kirker i byene han besøkte, og overalt trakk han fulle hus. En av kirkene han spilte i var det plass til nærmere 2000 mennesker, og enkelte av operahusene i Amerika kunne romme 3-4000 publikummere.



Lars får enestående anmeldelser etter konsertene sine, og publikum går av hengslene i begeistringsrus over denne fantastiske spelemannen. Han blir genierklært i avisene og han bæres rundt på gullstol etter konsertene. Normanna Hall var fullsatt den 24. mai 1891og Minneapolis Tribune skriver dagen etter:

“Lars H. Fykerud, though not much known to Americans, is Norway’s greatest living violinist and one of the greatest in Europe…He produced some very wonderful effects and captivated the audience completely…It is hoped another concert by this great artist can be arranged. Competent judges say nothing like it has ever been heard here”.

Ryktene sier at når Elvis fikk se
bilde av Fykeru'n i sitt konsertantrekk
så utbrøt han: "I want a suit like that".
Og det fikk Elvis.

Lars var tilbake i en stappfull Normanna Hall den 15. september 1891, og Freeborn County Standard anmeldte konserten:

“One of the most remarkable performances on the violin ever listened to in this city was given at Normanna Hall yesterday afternoon by Lars H. Fykerud, the celebrated Norwegian violinist… Most of the music he plays was composed by himself, and what is more, he plays it all on the famous "Mollargutten" (Miller boy) violin… One of his most successful numbers yesterday, was the piece composed by himself, entitled "Budeiens Lokketoner". Another one was "Ole Bull’s Halling" by Mollargutten. There was an audience of about 800 persons present and nearly everyone went wild with delight at the sweet melody that filled the hall”.

Etter konserten den 22. september 1891 i Opera House i Albert Lea, skrev Freeborn County Standard: “Lars Fykerud is truly a genius, and an artist second only to Ole Bull, and Miss Nelson surprised and delighted all by her wonderful talents. Their performance merits the best appreciation and patronage”. Lars opptrådte også sammen med andre artister på 1891-turneen, og duoen Nelson/Fykerud var fantastiske på scenen. Dora Nelson var bare sytten år gammel, og hun ble allerede betegnet som verdens fremste kvinnelige fiolinist.  

Enorme billettinntekter på 8 måneder

En kan jo spørre seg hva Lars gjorde på konsertene sine, siden han skapte slik enorm begeistring. Han var fra naturens side flott å se på og fra moren hadde han lært at det var viktig å være pen i tøyet. Damene hadde derfor et godt øye til ham med de utfordringene det førte med seg. Han sa heller ikke nei takk til en dram i godt lag og verken drammer eller penger klarte han å holde noe særlig styr på. Det ble sagt at Lars spilte så sterkt på Sigrid-fela at publikum trodde han fikk hjelp fra andre felespillere på konsertene sine. Enkelte konsertarrangører så seg derfor nødt til å leie inn detektiver for å sjekke at Lars ikke hadde medhjelpere bak scenen. I Norge ble Lars kritisert for å gjengi naturens vidunderlige verden med fela, men det amerikanske publikummet ble trollbundet av de lyriske naturperlene. Lars kunne også mange fele-triks som ikke alltid ble like godt mottatt i Norge. Buen kunne plutselig ta veien høyt opp i luften, gjøre noen noen saltormortaler oppunder operataket før den smøg seg ned i  hånden til Lars igjen. Alt skjedde uten at publikum hørte forskjell på felespillet. Lars kunne også legge fra seg fela, forsvinne ut av scenen og samtidig spilte fela videre av seg selv. Etter en stund dukket han opp igjen med et bredt glis om munnen og fortsatte konserten som om ingenting hadde skjedd. Ikke ulikt det bluesartisen Robert Johnson gjorde med gitaren sin noen tiår senere, og han ble beskyldt for å ha kontakt med djevelen sjøl.



Etter en konsert i Chicago i 1892,
tuslet Fykeru'n av scenen med
feleskrinet fullt av dollars.

Lars annonserte med spennende program før konsertene og låtene han fremførte hadde iørefallende navn som ”The bewitched Mary Jukse”, ”Memory of Christina Nelson” og ”Wedding Troop from Hardanger”. Han startet med billettpriser på 25 cents, men prisen økte til 50 cents og av og til mer, da han skjønte hvor populær han var. Nordmennene i Amerika arrangerte tilstelninger på 17. mai og andre høytidsdager, og da var det tusenvis av mennesker som ville høre en spelemann av Lars sitt kaliber. Summer helt opp til 4000 dollars er nevnt som billettinntekter for Fykeru’n på enkeltstående konserter. Dette tilsvarer 1 million kroner omregnet til dagens kroneverdi. I løpet av den 8 måneder lange turneen må han ha tjent ernorme summer. Det er meget imponerende med tanke på at han ikke hadde et solid støtteapparat i ryggen, slik store stjerner som Ole Bull, Jenny Lind, Christina Nilsson og Adelina Patti hadde tidligere på 1800-tallet.

Det finnes mange eksempler på store artister mot slutten av 1800-tallet også, men ingen var i nærheten av sauheringen Lars H. Fykerud sin stjernestatus. Det var flere ting som gjorde Fykeru’n til verdens største popstjerne i 1891. Han var i en perfekt karrieremessig alder, med sine 31 år, og i et nytt land var han topp motivert for det store eventyret. Han satt sammen tradisjonelle slåtter, folketoner, naturimitasjoner og egne komposisjoner til uforglemmelige mesterverk, som han fremførte med showmannens geniale, musikalske magi. Lars løftet musikken til et nytt nivå med kraft og sårhet, og han satte kunsten over folkemeningen. Han hadde mot til å fremføre poplåter ingen før hadde hørt og få trodde var mulig å få til med ei fele. Motet, talentet og kreativiteten, sammen med en gutteaktig utstråling og enorm selvtillit, gjorde ham til en unik popstjerne som kontinuerlig begeistret og provoserte. Han var størst i verden i 1891 og han ville vært en superstjerne i dag også.”Eg trur ikkje englane i himmelen syng finare enn Lars speler”, sa kona til Lars, og selveste Elvis fikk inspirasjon fra telemarkingen Lars, ja da er det vel ikke nødvendig å si noe mer.

"Fykerud Saloon" fremført av Trond Ytterbø og Hjuksebø skole under festforestillingen til ære for Lars H. Fykerud (Gullbring Kulturanlegg, 28. april 2011).

Kilder:

Freeborn County Standard 1891

Eau Claire Weekly Leader 1891

Stevens Point Daily 1891

Stoughton Hub 1891

Minneapolis Tribune 1891

Arne Bjørndals Samling

Torleif Trykkeruds Samling

NRK dokumentar: De som dro vest, (1986)

Chan, Julius: Official Theatrical Guide (1901)

Folkemusikkarkivet i Bø

Stoughton Public Library

www.ssb.no

www.measuringworth.com

www.hfaa.org

www.wisconsinhistory.org

www.digitalarkivet.no

www.nb.no

www.telelaget.com

www.stoughtonlandmarks.com

www.ancestry.com

Berge, Rikard, ”Spelemenner”, (1921)

Braaten, Halvor: Lars Fykerud – Hans liv og kunstnargivnad, Eige Forlag (1939)

Storesund, Asbjørn: ”Spelemenn og felemakarar i Bø”, (1988)

Trykkerud, Torleif: Meisterspelemannen Lars Hansson Fykerud, Årbok for Telemark (2002)

Aakhus, Eivind: Minner frå Noreg og Amerika, Kristiansand