Fra komfortabel kontroll til likeverdig refleksjon

Hovedmålsettingen med skolevandring er at elevene skal lære mer. For meg som rektor handler det om å få innblikk i lærerhverdagen slik at jeg kan lede lærerne på en bedre måte. Det forutsetter en aksept for at jeg besøker klasserommene og at jeg gjennomfører besøkene slik at jeg er velkommen ved en senere anledning. Jeg synes den største utfordringen med skolevandring er å gi tilbakemeldinger som bidrar til at elevene lærer mer. Lærerens møte med elevene i klasserommet er den mest intime og sårbare delen av læreryrket i en tradisjon som bygger på mine elever i mitt klasserom. Dette sterkt autonome utgangspunktet byr på utfordringer i forhold til å komme i posisjon til å gi tilbakemeldinger som virker.

Min erfaring så langt er at tilbakemeldinger kan gis på to måter. Enten med en lengre samtale etter at hele besøksperioden er over eller med en kort refleksjon rett etter hvert besøk. Den første måten tar mer tid og krever mer organisering. Samtidig er det enklere for meg å forberede en grundig tilbakemelding fordi det er god tid mellom besøkene og til tilbakmeldingen skal gis. Denne gangen og første gang jeg gjennomførte skolevandring brukte jeg en lengre samtale etter besøksperioden som tilbakemeldingsform. Jeg beholdt den komfortable kontrollen, mens læreren ble dratt ut av sin komfortsone i tilbakemeldingssituasjonen.

En kort refleksjon etter hvert besøk er enklere å gjennomføre i en travel hverdag fordi det krever mindre organisering. Det at responstiden er kort gjør også at refleksjonene blir dynamiske fordi lærerne og jeg sammen og samtidig reflekterer over læringssituasjonen som nettopp har pågått. Det handler også om at en refleksjon på likefot drar både læreren og meg ut av komfortsonen, og det gir ikke meg muligheten til å sitte med bukta og begge ender i tilbakemeldingssituasjonen. En kort refleksjon etter hvert besøk er en tilbakemeldingsform som kan legge til rette for at lærerne kontakter meg med en aktuell problemstilling. Når initiativet kommer fra lærerne så tror jeg at sjansen for å oppnå målsettingen blir større.

Dilemmaet for meg er at mitt behov for kontroll i tilbakemeldingssituasjonen ikke må føre til at jeg velger en tilbakemeldingsform som er bra for meg og mindre bra for elevenes læring. Konsekvensen av det jeg har skrevet nå er at både lærer og rektor må gå fra komfortabel kontroll til likeverdig refleksjon ved fremtidige skolevandringer.