Om meg

Bildet mitt
Jeg er en nysgjerrig rektor på Skrim ungdomsskole i Kongsberg kommune, og jeg er svært glad i Norwich City, ny kunnskap og riktig bruk av digitale verktøy. Samhandling med engasjerte og kunnskapsrike folk setter jeg også stor pris på. Blant annet så har jeg vært med på å etablere en yrkesskole for jenter i Kakamega, Kenya og jeg har forsøkt meg som NORAD's pedagogiske alibi på et ambulerende musikkprosjekt i Palestina. Jeg blogger for å endre verden til det bedre.

søndag 23. november 2014

Hvordan forklare økt læringsproduksjon?

Vi har lykkes med å innføre 1:1 iPad slik at elevene produserer mer læring i dag enn de gjorde før de brukte iPader. Det har ført til stor interesse for hva lærerne gjør i klasserommet, og vi har hatt mange besøk på skolen det siste året. Mediene har også blitt nysgjerrige på hva som skjer på Skrim ungdomsskole og underveis får vi gode spørsmål som hjelper oss til å etablere tydeligere begreper. Et begrep vi har innført for å forklare endringen som har skjedd ved vår skole er: Læringsproduksjon.

Magasinet Computerworld løftet frem i sin reportasje om nettbrettsatsingen i Kongsberg kommune, at læringsproduksjonen blant våre elever har økt markant. Dagen etter skrev journalist Knut W. Hermansen en god kronikk i lokalavisen der han peker på mye av det positive som skjer på den digitale fronten i Kongsbergskolen. Jeg bet meg merke i at han syntes begrepet læringsproduksjon var et grusomt ord, og jeg kontaktet ham derfor på twitter for å høre hva han la i det.


I tillegg lurte lærer Bjørn Helge Græsli på hva jeg la i begrepet. Han har forøvrig en spennende blogg som alle skolefolk og politikere bør lese.


Jeg har ingen problemer med å se at ordet produksjon kan gi assosiasjoner til fabrikker og rigid målstyring. Produksjon har noe gammeldags og instrumentelt over seg og det høres også samlebåndaktig ut. Det er flere grunner til at vi bruker begrepet læringsproduksjon når vi snakker om endringen som har skjedd etter 1:1 iPad. Instruktørene i firmaet RIKT brukte det under opplæringsperioden ved vår skole, og gjorde det enklere å se læringsgevinster når elevene bruker iPadene. Jeg har også drøftet begrepet med professor Johan From ved Handelshøyskolen BI. Han er ansvarlig for BI sin master i skoleledelse og han er opptatt av at språkbruken må bli mer presis i Skole-Norge. Det er jeg helt enig i og kort oppsummert så sier professor From at læring er en vare og derfor er læringsproduksjon et relevant begrep. Læring er en vare som kan kjøpes og selges på lik linje med andre varer, sier From videre. Dette er et kontroversielt standpunkt, men det har ført til noen tanker rundt hva vi holder på med i skolen.

Vi sier at skolen er elevens arbeidsplass akkurat som mediehuset er journalisten sin arbeidsplass. Journalistene produserer artikler og reportasjer som skal selges og på skolen produserer elevene sin egen læring. Når vi snakker om elevenes læringsproduksjon så er det den synlige læringen det handler om. Den tradisjonelle, synlige læringsproduksjonen til elevene i norsk skole har hovedsaklig bestått i tekstproduksjon og presentasjoner. Les side 18-19 i læreboka og løs oppgavene på side 24. Lever besvarelsen (teksten) til læreren eller presenter besvarelsen (eks. power point) for klassen.

I dag kan elevene våre produsere læring der sluttproduktene består av lyd, bilde, video og tekst. Klikk her for å se eksempler fra tiendeklassingenes toleransereise til Polen og Tyskland tidligere i høst. Dette har ført til en mangedobling av elevenes tradisjonelle læringsproduksjon, fordi flere elever opplever iPaden som et motiverende verktøy når brukervennligheten er så høy. Det er enkelt å hente og bruke kilder fra nettet, og alle elevene får mulighet til å skape profesjonelle arbeider når de også bruker produksjonsappene de har fått opplæring i. Det har ført til at langt flere elever ønsker å vise frem og dele læringen sin. Gårsdagens ineffektive elevpresentasjoner er erstattet med deling av hel- og halvferdige læringsprodukter i klasserommet. Elevenes læringsproduksjon er ikke lenger bare synlig for læreren, men også for de andre elevene i klassen gjennom effektiv deling via AppleTV. Dette er kanskje den aller viktigste endringen; Elevene deler kunnskap og lærer mer av hverandre, og elevenes refleksjoner i klasserommet er mer synlige i dag. Jeg mener ikke at læring, dialog og refleksjoner er en vare som kan kjøpes og selges, slik ordet produksjon kan vekke assosiasjoner til. Begrepet læringsproduksjon blir på vår skole brukt om de synlige resultatene fra elevenes aktivitet på skolen og hjemme. 

2 kommentarer:

  1. Takk for anbefaling - og for utdyping av hva du legger i begrepet. Jeg spurte ikke egentlig fordi jeg er uenig i at det kan brukes, men fordi det kan forstås¨på litt ulike måter. Her er noen refleksjoner: Læringsproduksjon kan både betegne prosessen produksjon av noe som fører til læring, produksjon av noe som viser læring og produksjon av læring. Dette henger igjen sammen med om vi ser på læring som en prosess eller et produkt. Det er også verdt å spørre seg om all produksjon demonstrerer læring - og om all produksjon i læringsprosessen automatisk er et gode. Det er ikke gitt at all læringsproduksjon er den beste måten å bruke læringstiden på. Det er derfor også mulig å diskutere om det er hensiktsmessig å sette et likhetstegn mellom stor læringsproduksjon (å produsere produkter i læringen) og læring. For eksempel er det mange eksempler på elever som har høy læringsproduksjon (aktivitet i timer etc) uten nødvendigvis å lære så mye, mens det motsatte også kan skje. En kan se noe lignende med quiz i timer. Quiz _kan_ skape læring, og fører i alle fall til mye synlig produksjon, men det er et spørsmål om hvor stor korrelasjonen er mellom produksjonen og den reelle læringen.

    Jeg har den største tillit til at Kongsberg-skolen gjør disse vurderingene og jobber for at læringsproduksjonen skal gi best mulig læring, men jeg tror det er nødvendig å ta noen runder til med læringsproduksjonsbegrepet for å sikre at muligheten til å produsere faktisk fører til økt læring. Jeg har i alle fall måttet revidere mitt syn på en del ting som er produktivt i sidetall og minutter, men som har gitt lite reell læring.

    SvarSlett
  2. Takk for innspill. Jeg er helt enig i det du skriver om at ikke all aktivitet fører til læring, og vi ser at det er spesielt viktig at mål og kriterier er tydelige for elevene. Når elevene forstår hva de skal gjøre så produserer de læring istedenfor å havne som konsumenter på sosiale medier. Mye mer av underveisvurderingen foregår i dag i klasserommet og sammen med all den synlige, kollektive læringen, så har lærerne gode muligheter til å ha kontroll på at den økte produksjonen fører til mer læring.

    SvarSlett